Behandlingsprinsipper – barn
Behandlingsprinsipper ved tannregulering hos barn
- Guidet tannframbrudd
- Vekstpåvirkning
- Tannforflytning
- Kirurgi
- Stabilisering etter behandling
Guidet tannframbrudd
En del bittfeil kan behandles enkelt ved at man trekker melketenner på riktige tidspunkt under tannfellingen. Man vil da kunne oppnå at de nye tennene bryter fram i en mer gunstig posisjon enn de ellers ville ha gjort. I noen tilfeller hvor det er meget stor plassmangel, kan det også være aktuelt å trekke permanente tenner. Hos enkelte pasienter vil dette være den eneste behandlingen de trenger, hos andre vil det være et behov for mer behandling ved et senere tidspunkt.
Vekstpåvirkning
Bittfeil kan foruten feilplasserte tenner, også være feil i forholdet mellom overkjeven og underkjeven. Ved overbitt kan for eksempel overkjeven ligge for langt framme i ansiktet eller at underkjeven kan ligge for langt bak, eller kombinasjoner av disse. På samme måte kan kjevestillingsfeil bidra til underbitt, åpne bitt, dype bitt, kryssbitt og asymmetrier i ansiktet. For å avgjøre om avviket ligger i overkjeven eller underkjeven er det ofte nødvendig med et profilrøntgenbilde.
For å oppnå et godt resultat i slike tilfeller, er det viktig at vi ikke bare flytter på tennene, men at vi også påvirker kjevenes vekst. Dette for å ”normalisere” forholdet mellom kjevene. Slik vekstpåvirkning kan gjøres på forskjellige måter; uten, før eller med fast apparatur. Eksempel på apparatur som korrigerer forholdet mellom kjevene er: Aktivator og Twin-Block (avtagbare vekstplater/gom). MALU eller Herbst apparatur er andre alternativer og disse brukes i kombinasjon med fast regulering.
Eksempel | Aktivator | Twin-Block |
---|---|---|
Eksemplet på apparaturer som korrigerer forholdet mellom kjevene. | ![]() |
![]() |
Eksempel | Før behandling | Etter behandling |
---|---|---|
Pasient behandlet med aktivator | ![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Tannforflytning
Tenner kan flyttes gjennom bein ved at vi skyver dem eller drar dem, og dette kan gjøres både på barn og voksne. All reguleringsapparatur vi fester til tennene, er tekniske hjelpemidler for å få til dette på en kontrollert måte. Utfordringen her er å flytte de riktige tennene i ønsket retning. Her gjelder det å være kreativ, og det finnes et utall forskjellige metoder og hjelpemidler som man kan spille på.
Kirurgi
Dersom kjevestillingsfeilen er for stor, er det ikke alltid mulig å nå et akseptabelt resultat med bare tannregulering. Løsningen kan da være forskjellige typer kjevekirurgi i kombinasjon med tannregulering. Avviket korrigeres ved at enten overkjeven, underkjeven eller begge flyttes kirurgisk. Dette gjøres når all vekst er avsluttet. I de tilfellene dette skulle være en aktuell behandling, vil pasienten og de foresatte bli informert og fulgt nøye opp med hensyn på nettopp dette. Særlig viktig her er planleggingen og ”timingen” av riktig behandlingsstartpunkt. Dette er avansert behandling og krever et nært samarbeid kjevekirurg på sykehus.
Eksempel | Før behandling | Etter behandling |
---|---|---|
Kombinasjonsbehandling kjeveortopedi/kjevekirurgi | ![]() |
![]() |
Stabilisering etter behandling / Retensjonsfasen
Denne stabiliseringen kaller vi retensjonsfasen, og vi benytter avtagbare plater (om natten), og tynne tråder som limes skjult på baksiden av tennene. Dette er den viktigste delen av behandlingen, fordi støttevevet rundt tennene trenger tid til å omdannes og tilpasse seg det nye bittet. Når kjevens vekst avsluttes varierer veldig fra person til person, dette er en annen grunn til at man etter avsluttet aktiv behandling stabiliserer behandlingsresultatet med en støttestreng eller plate/gom. Hos enkelte kan kjeveveksten fortsette i flere tiår etter avsluttet behandling. Hele kroppen er i endring hele livet, dette gjelder også tennenes plassering (gjelder selvsagt også de som ikke har hatt tannregulering). Retensjonsfasen er derfor viktig for både å hindre tilbakefall og for å hindre normalutvikling slik at behandlingsresultatet vi har oppnådd skal stå seg i lang tid etter avsluttet behandling.
Hvor lenge retensjonsfasen skal vare er individuelt og tilpasses hver enkelt pasient avhengig av hvordan utgangspunktet var før behandlingsstart. Grunnprinsippet er at så lenge man ønsker å være helt sikkert på at tennene ikke flytter seg etter avsluttet behandling bør strengene på baksiden av tennene beholdes så lenge som mulig. Det samme gjelder nattbruk av platen(gom) i overkjeven. Forutsetningen for dette er selvsagt at tennene ikke tar skade av dette, det vil si at pasienten har så god hygiene at verken hull eller tannkjøtts problemer oppstår i relasjon til disse pålimte strengene!
Eksempel | Overkjeve | Underkjeve |
---|---|---|
Eksempel på stabiliseringsstreng, såkalt «retainer» i under- og overkjevens front | ![]() |
![]() |